Vi blir alle påvirket av omstillingsprosesser i varierende grad. Er man uheldig og mister jobben gjør dette noe med en person. Plutselig står man der uten den tryggheten den tidligere jobben har gitt deg av kollegaer, rutiner, mestringsfølelse, fast inntekt, og man mister ofte en del av identiteten som vedrører arbeidslivet – jobbidentiteten. Man bekymrer seg kanskje om hva man skal gjøre videre, om man kommer til å finne seg en ny jobb eller ikke, hva venner og familie vil si og lignende. En følelse av avmakt, usikkerhet og håpløshet kommer krypende for hver dag man står utenfor arbeidslivet. Å være arbeidsledig kan være utrolig tøft og en stor påkjenning.
Enten man hjelper mennesker som er arbeidsledige eller man selv er arbeidsledig er det en stor fordel å forstå hva arbeidsledighet kan gjøre med oss mentalt. Derfor skal vi i denne bloggartikkelen se litt nærmere på ledighetspsykologi.
For å forklare ledighetspsykologien er det etter vår erfaring hensiktsmessig å snakke om identitet. Identitet er definert i Det Store Norske Leksikon som personlighet, eller med andre ord - den man er. Identitet kan også betegne ens selvbilde eller selvoppfatning. I ledighetspsykologien er vi opptatt av tre identiteter; jobbidentitet, jobbsøkeridentitet og ledighetsidentitet.
Jobbidentitet
Jobbidentiteten er forbundet med oppfatningen en har av seg selv som aktiv i arbeidslivet. Denne formen for identitetsoppfatning blir derfor påvirket hvis man mister jobben eller blir sykemeldt.
Jobbsøkeridentitet
Umiddelbart etter en oppsigelse kan det oppleves som kontrollen over livet mistes, og for mange følger det en periode med følelsesmessig ustabilitet. Etter hvert som stabiliteten begynner å komme tilbake vil jobbsøkeridentiteten for mange ta form. Jobbsøkeridentiteten kjennetegnes av å ha en tro på at en kan lykkes i å få en jobb, og at man da er klar for å handle deretter, som for eksempel aktivt å søke etter jobber.
Ledighetsidentitet
Ledighetsidentiteten er preget av den negative innflytelsen som arbeidsledighet av lengre varighet har (Ledighetsidentiteten kan også brukes til å forstå de som har gått sykemeldt i lengre tid uten at vi har noe fokus på dette i denne artikkelen). I denne fasen er troen på (og ønsket om) at man vil klare å skaffe en jobb veldig liten.
Ledighetsidentiteten kan gi seg til kjenne i form av mange ulike reaksjoner. For eksempel:
- Manglende selvtillit
- Usikkerhet
- Liten tro på mulighetene for å få jobb
- Angst
- Depresjon
- Uklar oppfatning av egen kompetanse og jobbmål
- At eget nettverk blir mindre
- Dårligere fysisk helse
- Inaktivitet
- Søvnløshet
- Maktesløshet
- Passivitet
- Kompenserende atferd – for eksempel resignasjon, sinne og frustrasjon
Håndteringen av disse reaksjonene er avgjørende for hvordan perioden med ledighet oppleves. Har man en jobb er mye av strukturen for livet gitt. Det er ikke nødvendig å forholde seg aktivt til det å skape et innhold og en mening med livet. Derfor har de fleste umiddelbart en negativ opplevelse av arbeidsløshet. Det er nødvendig for alle mennesker å ha rammer i en eller annen form for at tryggheten kan bevares. Derfor er det en katastrofe hvis ikke det er mulig å utarbeide noen rammer selv. Da vil en opplevelse av usikkerhet, angst og frustrasjon raskt melde seg. Et eksempel på dette er hvor vanskelig det er å fastholde jobbsøkeraktiviteten. En undersøkelse foretatt av AS3, hvor det ble fokusert på 1500 langtidslediges jobbaktivitet, viste at det i snitt:
- ble sendt én søknad på jobbannonse i måneden
- ble sendt én åpen søknad i måneden
Resultatet av dette var ett jobbintervju hvert halvår. Dette viser med all tydelighet hvor vanskelig det er å fastholde et visst aktivitetsnivå når man ikke har noen rammer i livet og når tiden ikke er en knapp faktor.
Forståelse for situasjonen
Hvilken holdning samfunnet rundt har til ledighetssituasjonen påvirker også den arbeidslediges oppfatning av seg selv. Å gå arbeidsledig rammer altså ikke bare privatøkonomien, men kan også gi skyldfølelse. ”Er jeg til byrde for samfunnet? Er det bruk for meg og det jeg kan? Hva er galt med meg, ettersom jeg ikke får noen jobb?”
Fra ledighetsidentitet til jobbsøkeridentitet
Endringsprosessen fra arbeidsledig til jobbsøkende og videre til aktiv arbeidstaker kan for mange oppleves som en lang og følelsesmessig turbulent vei. Det å skulle endre på identiteten som arbeidsledig kan for enkelte oppfattes som en trussel mot en tilværelse som etter hvert har begynt å føle seg trygg. Som arbeidsledig kan tanken på de nye kravene med å avfinne seg med, og tilpasse seg en tilværelse som jobbsøkende i seg selv skape utrygghet. Derfor kan det umiddelbart virke enklere å beholde sin nåværende identitet, med den stabilitet den gir, fremfor å bevege seg ut i et område som nødvendigvis medfører en større endringsprosess.
Føler du at du selv muligens har et større eller mindre snev av ledighetsidentitet er det godt å vedkjenne det, og vite at det er helt normalt som følge av å være arbeidsledig. Det kan være veldig tungt og skremmende å bevege seg over til jobbsøkeridentiteten alene, så søk hjelp hos for eksempel NAV eller en psykolog om du ikke allerede har gjort dette. Start med å endre de små hverdagslige utfordringene som å få en normal døgnrytme og om mulig være i fysisk aktivitet. Fokuser på å ta små skritt av gangen. Og vit at å komme tilbake i arbeid er både realistisk og mulig, men det kan ta tid og koster krefter. Energien, lysten og motivasjonen vil også komme tilbake – noe som for mange i en ledighetsperiode kan oppleves veldig fjernt.
Folk er forskjellige
Det er viktig å understreke at det vi har tatt for oss i denne artikkelen er et overordnet perspektiv på ledighetspsykologi. Det er ikke alle mennesker som reagerer likt på ledighet. Vi har alle egne uttrykksformer, som er en av grunnene til at karriereveiledning og jobbcoaching fungerer best på individuelt nivå. Ingen mennesker vil passe fullstendig inn i en definert kategori, men det kan være med på å gi en overordnet forståelse av en arbeidslediges vanskeligheter.