stress er skambelagt Tør du snakke med lederen din om stress?

-av Kristin Weholt, karriererådgiver hos AS3

Du svarer kollegene dine i en skarpere tone enn vanlig. Det er vanskelig å konsentrere seg om én ting av gangen. Innboksen blir aldri tom, uansett hvor mye du står på. Hodet kverner så hardt at du sliter med å sove om natten. Hvorfor snakker du ikke med lederen din om dette?

Stress er sammensatt, og det er personlig. Det er skambelagt å snakke om stresset sitt. Det vitner jo tilsynelatende om at det er noe man ikke helt mestrer. Man skuler kanskje til kollegene sine, som ikke virker stresset i det hele tatt. Som klarer å gå hjem til vanlig tid, mens man selv blir sittende med kveldsarbeid. Der hjemme er det kanskje noen som venter, noen som venter ofte.

Ubalanse mellom krav og ressurser

Stress kan defineres som en ubalanse mellom opplevde krav og opplevde ressurser man har til rådighet for å møte kravene. Et par eksempler på ressurser vi ofte opplever knapphet på er tid og kompetanse. Det er interessant å se hva slags vokabular vi bruker i forbindelse med stress. Du får høre at det handler om prioriteringer, at «man må jobbe smartere». Ikke akkurat et råd som hjelper når opplevelsen av manglende mestring er i ferd med å tære bort siste rest av selvtilliten din. Prioriteringer krever at man har en klar forestilling om hva som er viktig, for eksempel i lys av en tydelig forretningsstrategi. I dag stiller endringstempoet i arbeidslivet stadig nye krav til kompetanse. Du må «henge med», samarbeide på nye måter, bruke nye verktøy, gjøre helt andre oppgaver. Frykten for ikke å henge med er reell for mange.

• Har du medarbeidere som trenger oppfølging i stressmestring? Les om vårt individuelle rådgivningsprogram her. 

Skamfullt aspeløv

Du føler deg plutselig ikke så «robust» som du helst bør være. Du må i forlegenhet kanskje erkjenne at du er mer som et «aspeløv». Selvfølgelig er det vanskelig å snakke om dette med lederen din! Men om du bestemmer deg for å bære alt dette alene, tar du på deg et ansvar som ikke bare er ditt. Et ansvar som attpåtil er helseskadelig. Årsaker til stress må forstås i en større kontekst – som noe som oppstår i en avdeling, i en organisasjonskultur, i et samfunn. Det dreier seg ikke bare om medarbeiderens indre liv, og hvorvidt du «er robust» eller ikke. I arbeidslivet snakkes det altfor lite om at stress også er et ledelsesansvar.

Lederen som ryddehjelp

Det kan godt tenkes at du allerede vet hva årsaken til stresset ditt er. Det kan for eksempel være endringer i arbeidssituasjonen eller på hjemmefronten. Da er det kanskje lett å identifisere hva lederen din kan hjelpe med. Men det er også ganske vanlig at stress utvikler seg over tid, uten at man er i stand til å peke på roten til ondet. Uansett er det din leders ansvar å forholde seg til din opplevelse av situasjonen. Noe av det vanskeligste med stress er at det påvirker dømmekraften din. 

• AS3 har workshops i trivselsledelse og stressmestring for henholdsvis ledere og medarbeidere. Les mer om dette her. 

Lederen din kan hjelpe deg med

• å sortere: Bare det å snakke med en annen person om alle oppgavene som overvelder deg kan klarne tankene. Det er kanskje ikke så mange oppgaver som du tror, men du får ikke arbeidsro, fordi i hodet ditt skriker disse oppgavene i kor.
• å prioritere: Når du er stresset, kan små oppgaver virke enorme, særlig om du har utsatt dem en stund. Kanskje har du oppgaver som haster, men «haster» er ikke synonymt med «viktig». Lederen din kan gi deg veiledning her.
• å delegere: Stress kan utvikle seg når man mangler kompetanse, men det samme kan skje om man ikke får brukt kompetansen sin riktig. Et typisk symptom på stress er at man isolerer seg, og det blir stadig vanskeligere å be om hjelp. Lederen din kan sørge for at du får støtte fra kolleger, at du får tildelt oppgaver som er tilpasset din kompetanse, og tilby opplæring om det skulle være nødvendig.

Svært mange sykemeldinger kunne vært unngått dersom medarbeidere hadde tatt motet til seg og snakket med lederen sin om stress. Og motsatt: Svært mange sykemeldinger kunne vært unngått dersom ledere hadde tatt motet til seg og snakket med medarbeideren sin om stress. Stress kan ramme alle under gitte omstendigheter. Opplevelsen av stress er personlig, men årsakene til stress må sees i en større sammenheng. Derfor kan det ikke være opptil den enkelte medarbeider å løse problemet alene.