Meld deg på våre webinarer

Nytt år, ny start

Eli Johanne Borgås
Eli Johanne Borgos
Advisor professional content

Jeg har begynt på mange dagbøker gjennom livet, men aldri helt fått det til. Dagbokforsøkene mine har en tendens til å starte ambisiøst, holde i en uke, og så bare forsvinne i rotet på nattbordet. Likevel tenkte høygravide meg at jeg skulle skrive dagbok for babyen min midt oppi alt av bleieskift, gulp og søvnmangel. Jeg dro til fødeavdelingen med en bag med alt for mye babyklær en perfekt mengde karamellkjeks og en liten, rød notatbok. Startdato ble satt til den dagen jenta mi ble født – ryddig nok – og så var planen å skrive litt hver dag. Med andre ord: rimelig ambisiøst med tanke på mine tidligere forsøk. 

Hvorfor skal alle på treningssenteret i januar? 

Vi mennesker har en tendens til å bruke nye starter til å sette nye mål. De første ukene i januar er det alltid fullt på treningssenteret, for da har vi kollektivt bestemt at vi skal bli bedre, sterkere og sunnere mennesker.

Mandager jobber vi litt hardere med å stå imot fristelsen til å spise den sjokoladen som vi vet ligger i skapet. Skoleåret begynner med høye ambisjoner om å ta ryddige notater og å lese jevnt og trutt.  

Denne tendensen kalles ny start-effekten, fresh start effect, og kan defineres som «tilbøyeligheten til å utvise ambisiøs atferd rett etter temporale landemerker» (Dai et al., 2014). Sagt på en annen måte: Vi blir ofte mer motivert til å sette mål og å handle i tråd med disse når vi kommer til tidspunkter som markerer nye starter, som for eksempel nyttår, mandag, semesterstart eller vår egen bursdag.

I tillegg har slike temporale landemerker ulik effekt avhengig av hvilken verdi vi tillegger dem (Dai et al., 2014). En 50-årsdag vil sannsynligvis motivere mer enn å fylle 47, nyttår mer enn vårjevndøgn, og 1. april vil kanskje oppleves som et større skille hvis man legger til at det er starten på andre tertial. Og det å skulle føde sitt første barn er så monumentalt at du kanskje til og med kan klare å skrive en dagbok.  

Så tilbake til spørsmålet: Hvorfor skal alle på treningssenteret nettopp i januar? 46 år før vår tidsregning innførte Julius Cæsar den julianske kalenderen, og med den ble 1. januar starten på kalenderåret. Dette ble videreført med den gregorianske kalenderen, og drøye 2000 år senere markerer fremdeles 1. januar starten på et nytt år i mange land.

Nyttårsforsetter går enda lengre bakover i tid, til babylonerne for 4000 år siden, og tradisjonen har tatt mange ulike former i ulike tider og i ulike religioner og kulturer. Vår kulturelle og religiøse historie har altså ført til at vi kollektivt har blitt enige om 1. januar som et viktig landemerke mellom det gamle og det nye, og sekularisering og selvrealisering har dreid fokuset for nyttårsforsetter fra det religiøse til å handle om kropp og helse 

Forklaring, del 1: Mental bokføring skaper orden 

Vi lever i en kompleks verden. Hvis vi skal klare å forholde oss til det som skjer rundt oss, er vi nødt til å forenkle. Richard Thaler, atferdsøkonom og vinner av nobelprisen i økonomi i 2017, lanserte sin teori om mental bokføring i 1985.

Teorien sier at vi deler opp pengene våre i mentale kategorier, som f.eks. matbudsjett, reservepenger (til når oppvaskmaskina går føyken) og feriekasse. Vi bruker pengene i henhold til den kategorien vi har puttet dem i og hvor pengene kom fra, selv om 1000 kr fra én kasse er nøyaktig like mye som 1000 fra en annen.  

Måten vi forholder oss til tid på, bærer også preg av kognitive snarveier. Vi deler opp tiden vår i arbeidstid, fritid, familietid, treningstid osv., og vi sparer, bruker og sløser tid – akkurat som med penger (Rajagopal & Rha, 2009). Og på samme måte som vi har regnskapsperioder og månedlige husholdningsbudsjett, deler vi inn tiden i perioder (Soster et al., 2010).

Hvordan vi strukturerer tid i perioder, ser ut til å avhenge av hva som preger hverdagen og hva vi opplever som viktig; en student vil sannsynligvis sortere året i semester, en barnefamilie sorterer kanskje året i ferier og perioder mellom feriene, mens en salgsdirektør deler opp året i kvartaler i henhold til salgsmålene.  

Våren 2020, da pandemien var ny og alle var hjemme, var jeg gravid og sykemeldt. Ukedagene mistet all betydning og jeg regnet tid i svangerskapsuker. For meg var skillet mellom 29+6 og 30+0 mye viktigere enn om det var søndag eller mandag.  

Temporale landemerker, slik som nyttår, jobbskifte, semesterstart eller mandag markerer altså nye bokføringsperioder i vår innebygde tidsregning.  

Forklaring, del 2: Livet er en arkivskuff full av bilder 

Hvem var du som tenåring? Som student? Som nyansatt i din første jobb? Hvordan tror du at du blir som pensjonist? 

Når vi tenker på hvem vi er, hvem vi har vært og hvem vi kommer til å bli, ser vi øyeblikksbilder av oss selv. Selv om det er én person, ett liv og én tidslinje, kan bildene skilles fra hverandre. Tenk på det som en arkivskuff; hvert skilleark er et temporalt landemerke og fotografiene av selvet ditt kan plasseres mellom dem.

Slik kategoriserer du versjoner av deg selv inn i «ungdomsskoleårene», «studietiden», «da jeg var sammen med Trond» og «den første lederjobben».  

Landemerkene skaper skiller mellom ulike versjoner av deg og gjør at du kan sammenligne deg med deg selv (Dai et al., 2015). Hvem har vel ikke sett tilbake på tenårene med gru og tenkt «det er bra jeg vokste ut av det»?

I tillegg til å være glad for at du har endret deg til det bedre, for eksempel blitt mer disiplinert eller sosialt sikker, er det oppdaterte selvbildet med på å dytte i riktig retning.

Mennesker har generelt sett et behov for samsvar mellom det de gjør og det de tenker at de er (ref. Carl Rogers kongruens-begrep), slik at hvis du ser på deg selv som ryddig, vil du sannsynligvis også gjøre ting som beviser det.  

Vi kan oppsummere det slik: Når du kommer til et punkt som markerer en ny start åpner du en ny mental bokføringsperiode, og du ser også muligheten til å definere deg selv på nytt.  

Nytt år, samme gamle meg? 

Men hva da, når det ikke funker? Hvorfor blir det stadig flere ledige tredemøller jo lenger ut i året vi kommer? Hvorfor holder jeg liv i dagbokprodusenter gjennom å bare skrive i de første sidene?

Forsøket på å holde det ryddig ender i duploklosser på badet innen torsdag, notatboka på jobb blir mer og mer ustrukturert, og sjokoladen i skapet forsvant til kaffen på tirsdag.  

Den første fella vi går i, er å tro at en ny start fikser alt. Hvis vi allerede jobber mot et mål, ser det faktisk ut til å være kontraproduktivt å introdusere en ny start-milepæl midt inni (Koo et al., 2020).

Si at du har som mål å gjennomføre X antall salgsaktiviteter i måneden. Allerede torsdag etter lunsj begynner du å lengte ut i skisporet, og du tenker at det gjør ikke noe å stikke tidlig, for fra og med mandag skal du virkelig stå på og ta igjen det du lar ligge denne uka. Koo et al. (2020)fant at et optimistisk syn på fremtids-deg gjør at du prokrastinerer frem mot det temporale landemerket, men uten å faktisk ta igjen for det tapte. Vi lar oss altså lure. 

Den andre fella handler om formulering av mål, og da både hvilket fortegn vi bruker og i hvilken grad vi spesifiserer målet. En svensk studie av nyttårsforsetter (Oscarsson et al., 2020) fant blant annet at de med positivt fortegn (tilnærmingsmål, f.eks. «spise mer grønnsaker») i større grad kom i mål med forsettet enn de som satte mål med negativt fortegn (unnvikelsesmål, f.eks. «slutte å spise sjokolade»).

Det var ingen stor effekt, men den var statistisk signifikant og i tråd med tidligere forskning på målsetting.  

Graden av spesifikasjon har også en effekt på gjennomføring, og her kommer SMART inn som et velkjent akronym for spesifikke, målbare, oppnåelige (achievable), relevante og tidsspesifikke mål.

I den svenske nyttårsforsettstudien ble forfatterne derfor overrasket da gruppen som fikk mest hjelp til å sette effektive mål rapporterte lavere suksess enn gruppen som bare fikk litt informasjon om sosial støtte. Men, som forfatterne selv påpeker: spesifikke mål («trene to ganger i uka») er også lettere å feile på enn vage mål («ta bedre vare på helsa»).

Kanskje er det lurt å kombinere måltyper? Det tyder i alle fall en sveitsisk studie av nyttårsforsett på (Höchli et al., 2020). Den sveitsiske studien fant at kombinasjonen av overordnede og spesifikke mål var mer effektivt enn rendyrka mål, og forfatterne argumenterer for at overordna mål setter retning og motiverer for oppnåelse av mer spesifikke mål.  

Bruk nye starter til din fordel 

Når du nå skal videre i dagen din, må du ikke avskrive nyttårsforsett og nye starter bare fordi du vet mer om mekanismene bak. Hvis du vet hvilke feller du kan gå i, vet du også hva du kan gjøre for å dytte deg selv i riktig retning: 

  • Bruk motivasjonen som kommer med nye starter!  
  • Leter du etter motivasjon til å bli ferdig med noe? Bruk landemerkene som frister i stedet for å prøve å skape ny-start-motivasjon midt i oppgaven 
  • Finn overordna mål som motiverer og lag spesifikke mål som bygger opp under dem 
  • Husk at du selv kan definere hva som er en ny start 

Kanskje er dette en ny start? Du går i alle fall herfra med mer kunnskap og kanskje med nye strategier for bedre målsettinger.  

 Jeg startet denne teksten med en liten, rød notatbok. I dag ligger den boka i en eske sammen med det hjemmestrikka hentesettet og den første smokken. I den står det skrevet noe fra hver eneste dag i åtte måneder, helt fra fødsel til siste dag i permisjonen min.  

Meld deg på AS3 sitt nyhetsbrev

Trigget artikkelen interessen din? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev og få enkel tilgang til våre nyeste artikler og webinarer.

Literaturliste 

Dai, H., Milkman, K. L., & Riis, J. (2014). The fresh start effect: Temporal landmarks motivate aspirational behavior. Management Science, 60(10), 2563–2582. https://doi.org/10.1287/mnsc.2014.1901 

Dai, H., Milkman, K. L., & Riis, J. (2015). Put Your Imperfections Behind You: Temporal Landmarks Spur Goal Initiation When They Signal New Beginnings. Psychological Science, 26(12), 1927–1936. https://doi.org/10.1177/0956797615605818 

Höchli, B., Brügger, A., & Messner, C. (2020). Making New Year’s Resolutions that Stick - Exploring how Superordinate and Subordinate Goals Motivate Goal Pursuit (2020). Appl Psychol Health Well Being, 12(1), 30–52. https://doi.org/10.1111/aphw.12172 

Koo, M., Dai, H., Mai, K. M., & Song, C. E. (2020). Anticipated temporal landmarks undermine motivation for continued goal pursuit. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 161, 142–157. https://doi.org/10.1016/j.obhdp.2020.06.002 

Oscarsson, M., Carlbring, P., Andersson, G., & Rozental, A. (2020). A large-scale experiment on New Year’s resolutions: Approach-oriented goals are more successful than avoidance-oriented goals. PLoS ONE, 15(12 December). https://doi.org/10.1371/journal.pone.0234097 

Rajagopal, P., & Rha, J. Y. (2009). The mental accounting of time. Journal of Economic Psychology, 30(5), 772–781. https://doi.org/10.1016/j.joep.2009.06.008 

Soster, R. L., Monga, A., & Bearden, W. O. (2010). Tracking costs of time and money: How accounting periods affect mental accounting. Journal of Consumer Research, 37(4), 712–721. https://doi.org/10.1086/656388 

Lurer du på noe?

Send oss en melding da vel. Dette kan være om du trenger råd, har spørsmål, eller andre ting vi kan hjelpe deg med. Vi svarer så fort vi kan!